Fra Volda til Australia – Vår reiselogg

Peer Gynt ved Gålåvatnet

ÅSE Peer du lyver

PEER GYNT Nei, jeg gjør ei!

ÅSE Nå, så bann på, det er sant!

PEER GYNT Hvorfor banne?

ÅSE Tvi; du tør ei! Alt ihop er tøv og tant!

PEER GYNT Det er sant – hvert evige ord!

ÅSE (foran ham) Og du skjemmes ei for din mor? Først så renner du til fjells
månedsvis i travle onnen, for at vejde ren på fonnen, kommer hjem med reven pels, uten børse, uten villt; – og til slutt med åpne øyne mener du at få meg bildt’ inn de værste skryteløgne! – Nå, hvor traff de så den bukken?

Bukkerittet

PEER GYNT Vest for Gjendin. (—)

Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men i samme stund, han falt,

satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre,

ville nettop kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; -
hei! da skrek han villt, den styggen, stod med ett på alle fire,

slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire,

skrudde meg om lænden fast, stemte hornene mot læggen,
klemte mig som i en tang;

- dermed satte han på sprang bent fremover Gjendin-eggen!

ÅSE (uvilkårlig) Jesus navn da -!

PEER GYNT Har du sett den Gjendin-eggen noen gang?

 

Den er halve milen lang.

Hvass bortetter som en ljå. Utenfor bræer, skred og lider, rett nedover urder grå, kan en se til begge sider lukt i vannene, som blunder svarte, tunge, mer enn tretten hundre alen nedenunder. – Langsmed eggen han og jeg skar oss gjennom vejret vej. Aldri red jeg slik en fole! Midt imod, der vi for fram, var det som der gnistred sole.  (—)

Buk fra luften, buk fra bunnen, stangedes i samme stunden så at skummet om oss klasket.

Ja. der lå vi nu og plasket. – Langt om lenge, du, vi nådde nordre landet på en måte; bukken svam, og jeg hang bak ham;- jeg for hjem -

ÅSE Men bukken, du?

PEER GYNT Å, han går der vel ennå; – (knipser i fingrene, svinger seg på helen og tilføyer:) kan du finne ham, så ta ham!

Om kvelden så vi det norskeste norske dramaet Peer Gynt, med den orginale musikken til Edvard Grieg. En flott forestilling! Dagen etter gikk vi Besseggen og nøt den frie utsikten på eggen, – med luft alle veier! Bukken så vi ikke, ei heller stupte vi utfor avgrunnen, men flott var det!

Dovregubbens gåte

Været skifter fort i fjellet, men vi hadde stort sett fint vær. Dovregubben kan ha vært i nærheten, men han viste seg ikke for oss annet enn i dramaet ved Gålå;

DOVREGUBBEN Hva er forskellen mellem trold og mand?

PEER GYNT Der er ingen forskel, så vidt jeg ser. Stortrold vil stege og småtrold vil klore;-
ligeså hos os, hvis bare de turde.

DOVREGUBBEN Sandt nok; vi er ens i det og mer. Men morgen er morgen og kveld er kveld,
så forskel blir der nu lige vel.- Nu skal du høre hvad det er for noget:

Derude, under det skinnende hvælv,
mellem mænd det heder: “Mand, vær dig selv!”
Herinde hos os mellem troldenes flok
det heder: “Trold, vær dig selv-nok!”

Hva er det å være seg selv?

Peer Gynt er ikke bare det norskeste norske, men et stort drama om det å være menneske. Det har derfor hatt stor internasjonal interesse og har vært spilt mye rundt om i hele verden. I Solveigs tanke er Peer noe mer enn seg selv nok, og det skulle vise seg å bli hans redning.

Vi er tilbake i Norge og kan så gjerne fundere på hvem vi er. Det å ha vært borte et år bidrar gjerne til at en ser seg selv i et litt annet perspektiv. Men å finne ut av det – både hvem en er og hvem en vil være – det tar tid. Det kommer nok flere funderinger omkring dette på bloggen utover høsten. Deretter må vi finne ut om vi skal avslutte denne bloggen, eller kanskje bare forandre navn og fortsette under et annet tema. Vi tar gjerne mot forslag dersom noen kikker innom oss fortsatt…!

I mellomtiden dro vi fra Peer Gynt og tur på Besseggen dro vi mot Stryn.

Herlig avslutning

Vann, vann og vann i alle varianter og dels med farge og deilig duft; Stein Helge og jeg avsluttet vår alenetur på Hotel Alexandra i Loen. Etter deilig middagsbuffet om kvelden, en god svømmetur og boblebad før en lang og innholdsrik frokost; så avsluttet vi turen med to deilige timer i spa. Du verden så deilig det er å være i vann! Om vi ikke lenger har Surfers innen en times rekkevidde, så har vi dette!

 Sommer i Kjøben…

Vi bodde kjempefint på Copenhagen Island Hotel, rett ved Fisketorvet og kanalen. Om vi ville kunne vi bade! Vi hoppet på en kanalbåt i stedet, og fikk en flott tur.

Det gamle Kongelige Danske Teater og den Nye Operaen.

Like operaen ligger kunstskolene og arkitektskolen samlet i flott gamle og fint restaurerte bygninger. Stein Helge står ved Rytmisk Musikk konservatorium og kikker inn, og jeg ved Statens Teaterskole. Alle hadde startet ferien her, men en annen gang vil vi gjøre oss avtaler og dra på besøk igjen. ennende damer

Målet med dette stoppet i Kjøbenhavn var å intervjue Ulla Ryum og Marianne Horsdal. Begge er spennende fagpersoner på to litt ulike felt, men svært interessante for mitt doktorgradsarbeid. Ulla Ryum har arbeidet i årevis som teaterinstruktør, og har blant annet skrevet doktorgradsavhandlingen Dramaets Fiktive Talehandling. Nå arbeider hun som sosialantropolog i Winnipeg i Canada, men sommerhalvåret er hun i Danmark. Vi fant henne i en liten stue like utenfor Præstø på Syd-Sjælland. Vi fikk et fint møte!

Deretter satte vi kursen mot øya Fyn. Broen over til Fyn er utrolig flott. Landskapet videre er vakkert med bølgende kornåkre, gårder og små byer. Marianne Horsdal bodde i et nydelig hus utenfor Bogense. Hun har blant annet skrevet Livets fortællinger, og forsker på livshistorier, minner, kropp og identitet. OG; hun har kjenninger i Volda! Nok en uforgemmelig stund i hennes fantastiske hage!

Norge og Molde!

Neste stopp var Molde og her var det velkomstkomitee! Ingrid, Hallgeir og Hilde møtte opp sammen med far og Karen Mathea for å ta imot oss, kjempekoselig. Litt senere på kvelden ringte først Ingrid med en billett ekstra og så Karl med en til; De inviterte oss med på avslutningskonserten på jazzfestivalen med Terje Rypdal og Ketil Bjørnstad i Molde Domkirke. Kjempeflott konsert!

Mor og far har tatt godt vare på barna våre siden onsdag, og nå også på oss. I går var det koselig familiesamling hos søster Ingeborg og svoger Guttorm med familie. Sondre er allerede reist til Volda, og i dag mandag kommer vi etter!

Avslapning! 

Sol og sommer, subtropisk klima med høy luftfuktighet og ca 33 grader i skyggen. De første dagene var det godt med avslapping ved bassenget og trening i trimrommet for de fleste av oss.

Workshop i forbindelse med IDEA

Vi er i Hong Kong i forbindelse med en verdenskongress for drama og teater i utdanning. Jeg hold en paperpresentasjon tirsdag ettermiddag. Men i forkant av dette deltok jeg på en 3-dagers workshop med Jonathan Neeland fra England, sammen med folk fra Kina, Taiwan, Korea, Japan og Singapore, – og noen få fra England og Australia. Vi hadde tre gode arbeidsdager sammen, og jeg fikk inspirasjon og godt påfyll av øvelser og praksis til glede for studentene og meg selv neste studieår.

Etter siste dagen var vi ute sammen og spiste tradisjonell kinesisk hot-pot. Gryta står på bordet og koker, og så får vi allverdens mat til å dyppe oppi og koke selv. Masse godt, og noe rart og uvant. 

Noen av mine nye venner!

The Peak!

Kjempebratt togbane fører deg opp til Hong Kongs utkikkspunkt The Peak. På toppen er det ikke bare fantastisk utsikt, men kjøpesenter, kaffeer og restauranter og Madam Tussaud. 

Selve Hong Kong har mange flotte skyskrapere og velholdte bygninger tett i tett beliggende på de forskjellige øyene som byen består av. Og her er det et yrende liv og mange folk. Men rett utenfør er det grønt og frodig og i alle fall tilsynelatende en god del plass. Dessuten finnes det mange fine strender her også.

Disneyland Hong Kong!

Edvard, Gunnar, Karen Mathea, Trygve, Haldor, Sondre og Stein Helge hadde en opplevelsesrik og morsom dag i Disneyland. Her lar jeg bildene tale for seg, blant annet av den flott Disneyparaden!

Hong Kong har mye å by på, dette var bare litt. Vi anbefaler absolutt et stopp der, og aller helst på et hotell med utendørs svømmebasseng!

Togtur fra Beijing til Shanghai og Shanghai til Hong Kong!

Vi hadde lest at det skulle være fine tog i Kina. Billetter kan bestilles på internett, men det stod at det var absolutt billigst å kjøpe billettene i Kina. Vi troppet opp på togstasjonen i Beijing og fikk vite i informasjonen (hvor damen snakket bra engelsk) at det var bare å stille seg i hvilken som helst av de mange billett køene utenfor. Det går fint å ta ut penger i minibanker rundt om i Kina, men svært få steder akseptere kort som betalingsmiddel. Så vi stilte oss i kø med en god del kontanter i veska.

Vel framme ved skranken forsøkte jeg å bestille billetter på engelsk, men damen i luken kunne ikke engelsk. Det var tydelig at det var det heller ingen annen som kunne, så her ble det fingerspråk for å forklare antall billetter, finne ut hvem som kunne få barnebillett (det gikk etter høyde), min skrevne lapp for dato og heldigvis høres Shanghai nogenlunde likt ut når man sier det høyt. Jeg hadde orientert meg om priser og forskjellen mellom de tre typene sovevogn på førhånd, og heldig for oss forsto hun ordene “soft sleeper” og “hard slepper” (lux sleeperlux var ikke aktuelt). 

Det gikk fint, vi fikk rett antal billetter i soft sleeper sovevogn. Første turen fra Beijing til Shanghai varte fra 5 om ettermiddagen til 7 neste morgen, og kostet 400kr per person. Andre tur fra Shanghai til Hong Kong varte fra 5 om ettermiddagen til kl. 1 neste dag, og var faktisk litt billigere. Som dere ser over er det fine sovevogner. Det var fire senger i hver, med rene laken, dyner og puter til alle.

Lese, skrive, sove, spise, hvile og se!

På toget er det en egen ro. Det er en av de beste måtene reise på, synes jeg. Vi spiller kort, prater, leser eller bare sitter og ser ut av vinduet. Det er tid på toget.

Kina utenfor byene

I de store byene vi har sett i Kina er det mange høye bygninger, brede gater, travel trafikk, vakre parker og severdigheter, men ellers svært mange dårlig vedlikeholdte boligblokker og ganske grått mange steder (dels grunnet forurensing). Men utenfor byene er det grønt, frodig og mye vakker natur og hyggelige småplasser. Her var det mange steder jeg gjerne skulle gått av toget og vært en stund.

Vi anbefaler togtur i Kina!

Shanghai – et handelssentrum

Shanghai er en større by en Beijing og regnet som et av de store handelsentra i Kina. Den har 16,5 millioner innbyggere. Det er flere høye flotte bygninger her enn i Beijing, og sentrum av byen er ganske imponerende. Shanghai har ikke de samme historiske bygningene å vise til som hovedstaden, men den har blant annet et utrolig vakkert museum; Shanghai Museum.

Her vandret vi rundt i flere timer og så gjenstander, bilder, penger, møbler, smykker og porselen – de eldste tingene beregnet å være 25 000 år gamle!

Hodeputer i porselen!

Statuer av mange slags.

Jeg forlot Karen Mathea på en benk et øyeblikk, for å gjøre et “nødvendig ærend”. Da jeg kom tilbake fant jeg en hel liten folkemengde i ferd med å avfotografere seg selv sammen med henne… Dette skjedde stadig i Kina, særlig Karen Mathea, men også Sondre ble ofte fotografert. Vår guide i Beijing fortalte at dette var et uttrykk for vennlighet og ønske om å knytte bånd. De spurte som oftest høflig først, på kinesisk og med nonverbale fakter.

Gamlebyen

Vi vandret også litt i Gamlebyen, og tenkte på grandtante Signe. Tro om det var disse bygningene hun så? Den ene av disse stod det i alle fall 1921 på, så den må ha vært her på den tiden hun bodde i Shanghai. Jeg hadde håp om at det var en norsk Sjømannskirke her, men da jeg sjekket dette før jeg dro fra Beijing så jeg at det ikke var det. Det finnes en såkalt ambulerende norsk prest for mange av byene av Asia, men jeg fant heller ikke fram til hans reiserute.

Sondre, Haldor, Karen Mathea og jeg spiste middag her i Gamebyen. Sondre bestilte blant kylling med noe til som vi ikke helt viste hva var. Dette “noe” viste seg å være en hel fisk! Og den smakte faktisk ganske godt. Mens vi var på veg hjem var det andre som trente i parken like ved.

Litt shopping hører med

Handlegater finnes vel i alle byer. Vi hadde ikke så mye tid her, men litt rakk vi. Kina er fortsatt veldig billig. Men vi skulle videre til Hong Kong, og hadde hørt at det også skulle være et flott sted for shopping. Pengene kan bare brukes en gang…

Tiananmen Square!

Den himmelske Freds Plass ligger ved den Himmelske Port som er inngangen til Keiserens Palass og Den forbudte By. Denne store plassen er regnet for å være verdens største torg, og har vært åsted for mange politiske markeringer.

Den kalles også Tiananman Square og det var her det var studentopprør fra april til juni 1989. Studentene demonstrerte for frihet og demokrati i Kina. Min venninne Linda som nå bor her i Brisbane var her da. Hun er opprinnelig fra Beijing og hennes familie bor her. Studentopprøret ble stoppet av militære tanks og flere hundre studenter ble drept. I dag er det ikke lov til å skrive eller snakke om dette offentlig i Kina i det hele tatt.

Her sitter jeg i Hong Kong og skriver dette på en åpen blog på internett. Dersom jeg var fra Kina kunne jeg ikke nevnt denne historiske hendelsen i det hele tatt. Det er også endel restriksjoner på bruk av internett i Kina. Men vi logget oss på åpne usikrede nettverk og merket ikke noe til det. Det blir spennende å se hva Sommer-OL 2008 kommer til å bety for Kina. Det er første gangen de arrangerer De Olypiske Leker. 

Sondre og Karen Mathea fikk ny familie på Den Himmelske Freds Plass. De ble fotografert over alt med disse hyggelige menneskene. Å bli tatt bilde av sammen er et uttrykk for vennlighet og ønske om å knytte bånd, mente vår guide på muren. I tillegg så tror vi nok det var litt nysgjerrighet for oss som litt anderledes, men bare hyggelig.

Peking Opera! 

Tenk så fikk Sondre, Stein Helge og jeg også sett Peking Opera! (De andre ville hvile på hotellet etter turen på muren). Barn het ned i 5-årsalderen begynner å trene stemmen for å kunne strekke det til svært høye og noen dype toner for å kunne synge sangene i disse teaterstykkene. Først fikk vi se skuespillerne sminke seg i et siderom til scenen. Her har farger og mønster spesiell betydning for hvordan rollene blir forstått, for eksempel som gode eller onde.

En forestilling har flere små historier i seg, men det er ikke så mye opera som det er meget godt koordinerte bevegelser og masse akrobatikk. Spennende å få se en teaterform som har inspirert mye annet teater, også i Europa.

En kveldstur med nogo attat…

Etter handleturen en kveld var vi litt sultne. Sondre prøvde slange, Haldor grilla mais og jeg en skarve melonskive. Men du kunne også få levende biller og annet snaks på utemarkedet i Beijing sentrum.

Kina har mye å by på. Noe er fortsatt litt fremmed, men derfor også veldig spennende å oppleve. Vi har godt av å utfordre grensene våre litt, tror jeg. Da kan vi lettere forstå at det finnes flere måter å leve et godt liv på, og samtidig at vi selv har mye å glede oss over der vi kommer fra.

Tenk at vi fikk oppleve dette! 

I nydelig vær og med fantasisk utsikt vandret vi på den kinesiske mur i flere timer. Vi fikk en kjempefin tur på dette syvende av jordens underverk. Titusenvis av mennesker har bært stein og bygget muren over 1400 år. Byggingen foregikk både under Quin, Huan og Ming Dynastiene.

Vi tok taubane opp, og det var godt en slik varm dag med ca 30 grader i skyggen. Vel oppe ventet dessuten en ganske lang tur, vi valgte å gå så langt det var mulig mot vest.

Muren kan nåes nært til Beijing på fire plasser; Ba Da Lug og Ju Yong Cruan er nærmest, deretter Mu Tau Yu ca en og en halv time fra sentrum, og dessuten Si Ma Tai som er ganske langt unna. Etter råd fra noen svensker vi traff, valgte vi å bestige muren ved Mu Tau Yu. Det er ikke så mye turister der, og naturen i området er svært vakker. Vi var glad vi valgte å komme hit.

Hele muren strekker seg sammenhengende fra Shanghai i øst til Chaigong (vet ikke om det er rett skrevet) i vest tilsammen 6360km. Den er det eneste menneskeskapte byggverk synlig fra månen! Ikke all steder er muren tilgjengelig eller mulig å gå på. Der vi gikk var den restaurert slik at det virkelig var som en veg med fast mur under føttene.

I følge vår guide hadde muren tre formål; det ene var militært og gikk ut på å forsvare seg mot nomadefolkene fra nord. De var svært gode ryttere, men hadde problem med å bestige muren. Den er 6 meter på nordsiden, og var dessuten bevoktet. Den andre var økonomisk, her kunne man stasjonere tropper og følge med jordbruk og kultivering av landet, samt beskytte folket. Den siste formålet med muren var kanskje mer en positiv effekt enn tilsiktet, og det var muren som møteplass for folk både fra innsiden og utsiden av muren.

Over kanten av muren kunne vi se aprikostrær med modne aprikoser, og mange slags nøttetrær med nøtter. Her var grønt og frodig så langt vi kunne se, og i det fjerne høye fjelltopper som minte om Sunnmørsalpene.

Hele veien er det jevnlig vakttårn for soldater. De er ikke store, men de kan i alle fall gi ly for vind, regn og sol. Her er det varmt om sommeren og kaldt (minus 5-10 om natta) om vinteren.

I en periode var hele 1/3 del av Kinas befolkning i arbeid på muren. Bestemoren til vår guide fortalte om sin bestemors som hadde fortalt at de som arbeidet på muren lenget hele dagen etter solnedgangen. Det var et umenneskelig slit å frakte både seg selv, sin egen mat og drikke og stein til byggingen opp de lange bratte bakkene. Svært mange døde undervegs i arbeidet med muren, og derfor er dette også kalt verdens største gravplass.

457 trappetrinn opp til siste vakttårn for vår tur. Her måtte de fleste ta seg en pust i bakken undervegs.

Hit men ikke lenger kunne vi gå. Som dere ser ville det ikke vært så lett å gå videre heller. Hele vegen er muren bygd rett ned på fjellet, det er derfor den kurver seg i landskapet slik den gjør. 

Etter turen var det jammen godt med mat! Kinesisk rullebord med mat i midten passet oss utmerket. All maten blir satt på dette bordet, og så er det bare å rulle rundt og forsyne seg av det man vil ha.

Neste post på programmet er Peking Opera! Følg med, så får dere se hva det er.

Keiserens palass og den forbudte byen

Da var vi her, på samme sted som Marco Polo besøkte på slutten av 1200-tallet. Da var det Kublai Khan som hersket i Kina, og det var kanskje verdens mest velutviklede by på den tiden. Kublai Khan selv hadde 10 000 livvakter. Det ble ført oversikt over avstander fra Peking til alle byer og landsbyer i det store riket, og det fantes en organisert kurertjeneste med ryttere på hester som fraktet bud mellom stasjoner i riket i en fart av 50 mil om dagen. Slik kunne Kublai Khan holde seg orientert over hva som skjedde rundt om i dette enorme riket.

Her er vi på plassen som kunne ha seremonier med opp til 90 000 mennesker. Det må ha vært imponerende å være tilstede og delta på noe slikt, men også ganske skremmende vil jeg tro. Her ser dere også vår kjekke kinesiske guide Christine sammen med Stein Helge. Det er mange offisielle guider utenfor muren som tilbyr seg å guide for 160kr. Vi var glad vi sa ja til det, for det viste seg å bli veldig interessant å ha med seg en så kunnskapsrik fører på denne turen.

Det har regjert 24 keisere gjennom 492 år fra Keiserens Palass. Keiserenen og hans kone, keisererinnen, samt et varierende antall konkubiner og evnukker bodde i Den forbudte by. Den som snek seg inn der fikk kappet hodet av, denne bydelen med hus og park var avstengt for alle vanlige folk. En 10m høy mur med en bred voldgrav utenfor hjalp til å bekytte de kongelige. Utenfor hadde ingen lov til å bygge høyere enn dette.

Det sies at det finnes 9999 rom i den forbudte by, og de som var innenfor levde i en ufattelig rikdom. Her er boliger og parker. Men selv om de var rike så må det ha vært litt kjedelig å leve så totalt avskjermet fra resten av verden utenfor. De beveget seg stort sett bare innenfor en kilometers omkrets.

En av konkubinene fikk meget stor makt da hennes sønn på bare 8 år ble keiser. I praksis hersket hun i nærmere 50 år ved å sitte bak et teppe og viske sine ordrer til først sønnen, og siden nevøen da sønnen døde. Nevøen var bare 3 år da han ble keiser. Vår guide fortalte at hun krevde to bord med mat for hvert måltid; et for å se og lukte på, og et for å spise fra. Hver av bordene kunne mettet 20 000 vanlige folk!!! Det høres bare helt utrolig ut. Men om det bare er i nærheten av sannheten, så sier det likevel mye om rikdommen de omgav seg med. 

Vi ble slitne av å vandre rundt i 33 graders varme i fuktig luft. Da blir drikke og en pust i bakken kjempeviktig. Her ser dere også Stein Helge og jeg foran det guiden kalte “Partreet”, to trær som har vokst sammen inne i den forbudte by. Her skal visstnok også keiserpar blitt avbildet.

Sykkeltur

Innimellom på små plasser ser vi stadig folk som spiller kort eller andre spill, slik som her ved dette lille supermarkedet. Vi ville prøve sykkeldrosje og fikk oss en fin tur i smale bakgater. Vi endte ikke akkurat opp der vi hadde tenkt, men vi fikk sett inn i mange smale gater og trange smug med noen av de nå bevaringsverdige hutongene. Det er lave et- etasjes-bolighus bygd omkring gårdsplasser. 700 av disse er bestemt bevart og skal beholdes som de er. De ligger omkring den forbudte by blant annet, og de brukes fortsatt som bolighus.

Etter middag og en Starbucks for noen av oss (dyrt, men godt), rakk vi en kort liten hvil før kveldens forestilling på Red Theatre.

Welcome to Chun Yi: The Legend of Kung Fu

“The lotus blossoms silently
The sunshine weaves a rainbow
A drop of water feeds an ocean
A split second becomes eternal.”

Denne Kung Fu forestillingen har gått i 3 år i Beijing, og turnerer nå også rundt i verden. Aktørene er tilknyttet Templet Shau Lin Si, og alle de voksne er munker ved dette tempelet. Gjennom forestillingen blir vi presentert for kampsporttreningen Kung Fu, koreografert og satt sammen med fortellingen om Shun Yi, og med orginalskrevet musikk. En Broadway instruktør, Ray Roderick, har arbeidet sammen med det kunstneriske kinesiske teamet. Målet var å skape en framføring som kommuniserte med hele verden. Gjennom engelske (og kinesisk) tekst på skjerm var det lett å følge med.

Forestillingen handler om en ung gutt og hans forhold til sin Kung Fu mester, og videre når denne unge gutten blir munken Chun Yi. Gjennom denne fortellingen blir vi presentert for kampsporten Kung Fu på en vakkert koreografert og utrolig godt gjennomført måte. Vi ble bare målløse av beundring. Det var en fantasisk flott forestillingen.

Bildene har jeg hentet fra internett, vi fikk ikke fotografere undervegs i forestillingen. Men bilde av Karen Mathea og denne unge gutten som trommet oss inn til forestilling fikk jeg lov å ta selv.

Da er vi på reise i Kina. Karen Mathea ser ut av vinduet på flyet og vet ikke så mye om hva som venter henne. Jeg tenker på mors nålepute fra Kina, som hun hadde fått fra tante Signe som var misjonær i Shanghai for 50-60 år siden, og på boken om andungen Ping på Yangsekiang floden som vi har hatt hjemme siden jeg var liten. Da var en Kinareise  nærmest et begrep som betydde en uendelig lang reise langt, langt bort…

Vi lander på flyplassen, og den er veldig fin og moderne. Ikke minst er det mange flotte veggmalierier, blant annet av den kinesiske muren. Turen gjennom pass og sikkerhetskontroll går fort og greit, her har de begynt å forberede seg på storinnrykk av turister til sommer OL i 2008.

På veg til drosjene møter vi de første ivrige kinesiske selgerne; Do you need taxi, only 500! Vi skjønner fort at her må vi begynne å prute med en gang. Vi endte opp med to drosjer for tilsammen 200kr, og fortsatt betalte vi sikkert 50kr mer enn nødvendig… Men turen inn var ganske lang. Vi fikk se mange like bygninger – i et land med 1,2 milliarder mennesker bygger man ikke en boligblokk om gangen, – og endel nye flotte bygninger. Her i Beijing bygges det nå for harde livet, de må nemlig bli ferdig med all byggevirksomhet dette året for at alt byggestøv skal legge seg og forurensingen bli mindre før OL neste sommer.

På vandring

Det så så kort ut på kartet, men jammen var det langt å gå til Drageparken og videre til Det Himmelske Tempel. Jeg tror vi gikk i flere timer. Sykler er det mange av, og det er nok en lur måte å komme seg fram på i denne trafikerte byen.

Drageparken var nydelig, med små innsjøer og skjønne blomster og mange slags trær og busker. Christine, vår guide i den forbudte by og på muren var forundret over at vi hadde vært i denne parken. Hun anså den for å være en mer lokal park. Men siden vi ser svært få vestlige turister og stort sett bare kinesere over alt, så  hadde vi ikke tenkt på dette.

Selvfølgelig var det drager her, dette var den mest fargerike.

Forskjellig kunstnere hadde fått i oppgave å skrive tegnene for drage i denne steinutstillingen. Kjempeflott. Tro om vi snart får se en lignende utstilling av handskrift i Norge?

Her trimmes det!

I en del av parken var det mange treningsapparat, og det er visstnok helt vanlig her i Kina. Her skal det trimmes, så derfor seter man opp gratis trimapparat rundt om, også der det ikke er plass til en park. Ingen dum ide, hva om alle norske lekeplasser hadde noen trimapparat for de voksne også?

Parken var stor, og her hviler vi litt undervegs. Deretter oppdaget Karen Mathea en lekemulighet i en boble på innsjøen, og da skal jeg si ungene fikk prøvd seg. Det var ikke lett å stå på vannet inne i en helt glatt og rund plastboble.

Mat må man ha, og på denne lille enkelt utseende kafeen fikk vi verdens beste mat!

Det himmelske tempel

Himmelen er rund og jorden er firkantet mente de gamle kinesere. Derfor er Det himmelske Tempel sirkelformet. Her ofret de kinesiske keiserne til gudene for å få en rik avling.

Her er vi foran Det himmelske tempel. Tempelet hadde en fantasisk beliggenhet med utsikt over byen, men samtidig godt skjermet fra den på et vis.

I en avdeling i parken var det mange musikere og sangere som øvde på tradisjonell kinensisk musikk. Litt uvante lyder for oss, men spennende å høre på. Karen Mathea blir tatt bilde av hele tiden. Både barn og voksne spør pent (tror jeg) på kinesisk om å få ta bilde av seg selv sammen med henne. Som allerede nevnt møter vi få turister, også på turistplassene. Vi skiller oss nok litt ut, ikke minst Karen Mathea med sitt lyse hår.